Skroll gjennom Netflixs juleoriginaler, og du vil stort sett finne den typen TV-filmer som oppfyller ønsker som er så latterlig sjokoladeboks at de får Hallmark Channels utvalg til å ligne Krampus. Og de fleste av dem har Vanessa Hudgens i hovedrollen. Som du kanskje forventer av produsentene bak det postapokalyptiske tenåringsdramaet The Rain, har den danskspråklige serien Elves (aka Nisser) lite i veien for sesongens kongelige bryllup og TV-sendte festlige bakekonkurranser.
Det har imidlertid et fantastisk rike i form av Årmandsø, en avsidesliggende øy like utenfor København som familien Svane – vel, mamma og pappa, uansett – håper å nyte en perfekt jul på. Ikke overraskende går planene deres om å unnslippe alle distraksjoner snart galt når de treffer det som først ser ut til å være et hull på vei til den isolerte hytta deres. Senere på kvelden oppdager den nysgjerrige og utpreget dumdristige tenåringsdatteren Josefine (Sonja Steen) at hullet faktisk var en utrolig bedårende alv, og en hun uklokt bestemmer seg for å ta med hjem for å bli frisk igjen.
Døpt Kee-Ko kan den mytiske skapningen se ut som en krysning mellom en overdimensjonert trolldukke og Guardians of the Galaxy’s Groot. Men resten av den bekymrede og hevngjerrige familien, barrikadert av lokalbefolkningen via et stort elektrisk gjerde, er nesten like urovekkende som de nakne gamle hjelperne som løp vill i den finske skremmefesten Rare Exports: A Christmas Tale. Skandinavia vet helt sikkert hvordan man svirrer et julebilde.
Selvfølgelig er alvenes folklore mye mer makaber enn folk som Will Ferrell vil ha deg til å tro. Tross alt ble de sagt å bortføre babyer av den menneskelige typen og erstatte dem med sine egne unge. Det er grunnen til at de har inntatt en sentral scene i julegrusomhetene som Elves fra 1989 (demonisk alv blir tilkalt for nynazistisk eksperiment som bare Grizzly Adams som julenisse kan hindre!) og 2016s The Elf (eier av leketøysbutikken slipper uforvarende løs alv med seriedrap). Men mens slike filmer lente seg inn i leiren og absurde, ofte utilsiktet, prøver Elves i stor grad å spille den rett ut mens den avdekker mystiske beboere har klart å holde hemmelig for omverdenen.
Foto: Netflix
Det er ikke helt uten humor. Den overbeskyttende moren Charlotte (Lila Nobel) faller underholdende pladask med vitser om klimaendringer, mens Peder Thomas Pedersen slår fast den pinlige papparollen med sine feilsøkte forsøk på å komme ned med barna. Kasper (Milo Campanale) og søster Josefines forsøk på å knytte seg til skogdyret gir også litt lettelse: Hvis showet på en eller annen måte fant et publikum i Stranger Things-størrelse, ville Kee-Ko-dukker utvilsomt vært årets julemust.
Men som den uhyggelige gjengivelsen av «Carol of the Bells» som spiller over åpningstekstene antyder, er Elves mer opptatt av å bringe skremmende enn det morsomme. Det er noe den oppnår mer vellykket i sin spenningsdrevne første halvdel enn sin ganske handlingsrike andre. Til tross for den beste innsatsen fra det praktiske effektteamet, uten tvil på et budsjett som er overskredet med det som er gitt til deres amerikanske kolleger, virker de barberhønte’voksne alvene’langt mer skremmende når de lurer bak sin gigantiske omkrets enn i sin helhet. syn. Og føringen til det første avlivingen – med mindre du teller den stakkars offerkua i den kalde friluften – øker på en smart måte spenningen med lite mer enn tåke og jamrende vind.
Merkelig nok er Årmandsøs mest skremmende innbygger ikke en av dens overnaturlige vesener, men dens svært menneskelige landhandelseier. Ann Eleonora Jørgensen, kanskje mest kjent for rollen som mor til drapsofferet i Forbrydelsen (aka originalen The Killing), leverer den enestående ytelsen som den stille truende kvasi-lederen som er fast bestemt på å beskytte samfunnet hennes for enhver pris. Enhver Karens som ser på i håp om at karakteren vil gjenopprette en sårt tiltrengt ære til navnet, vil bli svært skuffet.
Det er bare synd at Jørgensen og resten av den talentfulle rollebesetningen egentlig ikke får mye å synke. tennene deres i. Det er et snev av miljøkommentarer i Svanes’noen ganger irriterende manglende evne til å respektere deres midlertidige omgivelser, mens Karen kort refererer til en sagbrukstragedie som kan ha bidratt til å vekke områdets skjulte monstre.
Men skaperen Stefan Jaworski (De som dreper) virker ikke spesielt interessert i å utdype noen opprinnelseshistorier, eller faktisk noen forhold – en potensiell romanse mellom Kasper og Karens barnebarn Liv (Vivelill Søgaard Holm) suser ut før det egentlig har begynt. Med alle seks episodene svevende rundt 20-minutters-merket, er dette et sjeldent eksempel på en Netflix-produksjon som kunne vært tjent med å være litt lengre.
Kanskje vi vil finne ut mer hvis vi får en ny porsjon alvebasert kaos neste jul, noe som blir ertet med en frekk avsløring i siste liten. Likevel, for denne høytiden, er Elves fortsatt et forfriskende usmakelig alternativ til Netflixs vanlige merke av sykt søte ferietilbud.
Jon O’Brien (@jonobrien81) er en freelance underholdnings-og sportsskribent fra Nordvest-England. Arbeidene hans har dukket opp i slike som Vulture, Esquire, Billboard, Paste, i-D og The Guardian.