Selvavsløring er prosessen med å avsløre informasjon om deg selv til andre som ikke er lett kjent av dem. Det er et viktig aspekt ved mellommenneskelig kommunikasjon, siden det hjelper oss å bli kjent med andre som unike individer, bygge tillit og utdype relasjonene våre. Selvavsløring innebærer imidlertid også noen risikoer, for eksempel å bli avvist, misforstått eller dømt av andre. Derfor er selvavsløring ikke alltid lett eller greit. Det krever at vi balanserer våre behov og ønsker med andres, noe som kan skape noen spenninger eller konflikter i relasjonene våre. Disse spenningene eller konfliktene kalles dialektiske spenninger, og de er uunngåelige og normale i ethvert forhold.
Hva er dialektiske spenninger?
Dialektiske spenninger er motstridende eller motstridende krefter som oppstår i ethvert forhold.. De gjenspeiler vårt ønske om å ha både stabilitet og endring, sikkerhet og usikkerhet, tilknytning og autonomi i våre relasjoner. I følge relasjonell dialektikkteori er ikke disse spenningene problemer som skal løses, men snarere pågående utfordringer som vi må håndtere og forhandle gjennom våre relasjoner. Teorien argumenterer også for at mennesker i et forhold balanserer behov som noen ganger er i spenning, noe som er en dialektikk. Å balansere en dialektikk er som å gå på stramtråd. Du må lene deg til den ene siden og til slutt lene deg til en annen side for å holde deg selv balansert og forhindre å falle.
Det er tre hovedtyper av dialektiske spenninger som påvirker vår selvavsløring og mellommenneskelige kommunikasjon:
– **Åpenhet-lukkethet**: Denne dialektikken refererer til ønsket om å være åpen og ærlig overfor andre samtidig som du ikke ønsker å avsløre alt om deg selv for noen andre. Ens ønske om privatliv betyr ikke at de stenger andre ute. Det er et normalt menneskelig behov. Vi kan avsløre ulike nivåer av informasjon på ulike stadier av forholdet vårt.
– **Autonomi-forbindelse**: Denne dialektikken refererer til ønsket om å være uavhengig og selvhjulpen samtidig som vi ønsker å være nær og knyttet til andre. Vi kan verdsette vårt personlige rom og frihet, men vi trenger også intimitet og støtte fra andre. Vi kan søke ulike grader av gjensidig avhengighet og involvering i våre relasjoner.
– **Nyhet-forutsigbarhet**: Denne dialektikken refererer til ønsket om variasjon og spenning samtidig som vi ønsker stabilitet og konsistens i vår forhold. Vi kan glede oss over overraskelser og spontanitet, men vi trenger også rutiner og forventninger. Vi kan søke ulike nivåer av endring og kontinuitet i relasjonene våre.
Hvordan håndtere dialektiske spenninger?
Det finnes ingen riktig måte å håndtere dialektiske spenninger i relasjonene våre. Ulike mennesker kan ha ulike preferanser og strategier for å håndtere dem. Noen vanlige måter folk håndterer dialektiske spenninger på er imidlertid:
– **Utvalg**: Dette innebærer å velge den ene siden av spenningen fremfor den andre, avhengig av situasjonen eller forholdet. Du kan for eksempel bestemme deg for å være mer åpen med din beste venn enn med kollegaen din, eller du kan bestemme deg for å prioritere din autonomi fremfor forbindelsen med partneren din på et bestemt tidspunkt i forholdet ditt.
– **Syklisk veksling**: Dette innebærer å bytte frem og tilbake mellom de to sidene av spenningen over tid, avhengig av omstendighetene eller stadiet i forholdet. Du kan for eksempel veksle mellom å være mer åpen og mer lukket med familiemedlemmene dine, avhengig av hva du går gjennom eller hva de trenger av deg, eller du kan veksle mellom å være mer forutsigbar og mer ny med ektefellen din, avhengig av humøret eller timeplanen din.
– **Segmentering**: Dette innebærer å skille ulike aspekter av forholdet eller ulike kontekster der spenningen gjelder, og velge ulike sider av spenningen for hvert segment. For eksempel kan du være mer åpen med partneren din om dine følelser og tanker, men mer lukket om økonomien din eller dine tidligere forhold, eller du kan være mer knyttet til partneren din når du er hjemme, men mer autonom når du er hjemme arbeid.
– **Integrasjon**: Dette innebærer å finne en måte å kombinere eller syntetisere begge sider av spenningen til et nytt eller hybrid alternativ som tilfredsstiller både behov eller ønsker. For eksempel kan du finne en måte å være åpen med partneren din på uten å miste privatlivet ditt, for eksempel ved å bruke metaforer eller humor, eller du kan finne en måte å være knyttet til partneren din uten å miste autonomien din, for eksempel ved å ha felles hobbyer eller interesser.
Konklusjon
Selvavsløring er mest knyttet til hvilken dialektisk spenning? Svaret er ikke enkelt eller entydig. Selvavsløring kan påvirkes av alle tre typer dialektiske spenninger: åpenhet-lukkethet, autonomi-forbindelse og nyhet-forutsigbarhet. Avhengig av hvordan vi håndterer disse spenningene i relasjonene våre, kan vi avsløre mer eller mindre informasjon om oss selv til andre. Nøkkelen er å finne en balanse som fungerer for oss og partnerne våre, og å være fleksible og tilpasningsdyktige etter hvert som relasjonene våre utvikler seg og endrer seg. Selvavsløring er ikke en engangshendelse, men en dynamisk og pågående prosess som krever kommunikasjon og forhandlinger. Ved å forstå og håndtere dialektiske spenninger, kan vi forbedre vår selvavsløring og mellommenneskelige kommunikasjon, og til slutt, våre relasjoner.