Sosial støtte er oppfatningen eller opplevelsen av å bli tatt vare på, verdsatt og respektert av andre. Det kan komme fra ulike kilder, for eksempel familie, venner, naboer, samfunnsgrupper eller helsepersonell. Sosial støtte kan gi emosjonelle, instrumentelle, informative eller vurderingsmessige fordeler til eldre voksne, for eksempel komfort, assistanse, råd eller tilbakemelding.
I følge Mayo Clinic kan sosial støtte berike livet ditt og forbedre helsen din. på mange måter. Det kan hjelpe deg med å takle stress, forbedre selvtilliten din og redusere risikoen for depresjon og angst. Det kan også motivere deg til å ta i bruk sunn atferd, som fysisk aktivitet, god ernæring og tilstrekkelig søvn. Dessuten kan sosial støtte beskytte deg mot de negative effektene av kroniske sykdommer og kognitiv tilbakegang ved å øke immunforsvaret og hjernefunksjonen.
I denne artikkelen vil vi gjennomgå noen av bevisene på hvordan sosial støtte er relatert. til ulike aspekter ved helse og velvære blant eldre voksne. Vi vil også diskutere noen av faktorene som påvirker tilgjengeligheten og kvaliteten på sosial støtte for denne befolkningen.
Sosial støtte og fysisk helse
Sosial støtte kan ha en direkte eller indirekte innvirkning på fysiske helseutfall blant eldre voksne. Direkte kan sosial støtte gi håndgripelige ressurser eller tjenester som hjelper eldre voksne med å møte deres grunnleggende behov, for eksempel mat, bolig, transport eller medisinsk behandling. Indirekte kan sosial støtte påvirke helseatferd og psykologiske tilstander som påvirker fysisk helse, slik som fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk, kosthold, stress, humør eller selveffektivitet.
Flere studier har funnet at eldre voksne som har høyere nivåer av sosial støtte har en tendens til å ha bedre fysisk helse enn de som har lavere nivåer av sosial støtte. For eksempel:
– En studie av Kelly et al. fant at ensomhet var sterkt assosiert med depresjon og selvvurderinger av helse blant eldre voksne. I sin tur var større sosial isolasjon og mindre sosial støtte forbundet med større ensomhet. Sosial isolasjon var også assosiert med depresjon og lavere selvvurdering av helse. Sammenhengen mellom sosial isolasjon og helse ble formidlet av ensomhet.
– En studie av Czaja et al. fant at det å ha en mindre sosial nettverksstørrelse, mer funksjonelle begrensninger og begrensninger i å engasjere meningsfulle aktiviteter var assosiert med høyere nivåer av ensomhet og større sosial isolasjon blant eldre voksne. Ensomhet og sosial isolasjon var også assosiert med lavere nivåer av kognitiv funksjon og velvære.
– En studie av Kelly et al. fant at sosial støtte var positivt assosiert med fysisk aktivitet blant eldre voksne. Fysisk aktivitet var igjen assosiert med bedre fysisk funksjon og lavere risiko for kroniske sykdommer. Forfatterne antydet at sosial støtte kan forbedre fysisk aktivitet ved å gi oppmuntring, vennskap, tilbakemelding eller ansvarlighet.
– En studie av Ng et al. fant at sosial støtte var omvendt assosiert med dødelighet blant eldre voksne i Singapore. Forfatterne antydet at sosial støtte kan redusere dødeligheten ved å bufre effekten av stressfaktorer på helse eller ved å lette tilgangen til helsetjenester.
Sosial støtte og kognitiv helse
Sosial støtte kan også ha en direkte eller indirekte innvirkning på kognitive helseutfall blant eldre voksne. Direkte kan sosial støtte gi kognitiv stimulering eller utfordring som forbedrer hjernens funksjon og forhindrer kognitiv svikt. Indirekte kan sosial støtte påvirke kognitiv helse gjennom dens effekter på fysisk helse, mental helse eller livsstilsfaktorer.
Flere studier har funnet at eldre voksne som har høyere nivåer av sosial støtte har en tendens til å ha bedre kognitiv helse enn de som har lavere grad av sosial støtte. For eksempel:
– En systematisk oversikt av Kelly et al. fant at sosiale aktiviteter, sosiale nettverk, sosial støtte og sammensatte mål på sosiale relasjoner var positivt assosiert med ulike domener av kognitiv funksjon blant friske eldre voksne. Forfatterne antydet at sosiale relasjoner kan forbedre kognitiv funksjon ved å gi muligheter for å lære ny informasjon,
sosial interaksjon,
mental stimulering,
eller emosjonell regulering.
– En studie av Czaja et al. fant at ensomhet og sosial isolasjon var negativt assosiert med kognitiv funksjon blant eldre voksne. Forfatterne antydet at ensomhet og sosial isolasjon kan svekke kognitiv funksjon ved å redusere kognitiv stimulering,
sosialt engasjement,
eller mental utfordring.
– En studie av CDC fant at eldre voksne som hadde høye nivåer av emosjonell støtte hadde bedre helserelatert livskvalitet enn de som hadde lave nivåer av emosjonell støtte. Forfatterne antydet at emosjonell støtte kan forbedre livskvaliteten ved å forbedre psykologisk velvære,
selvfølelse,
eller mestringsevner.
Faktorer som påvirker sosial støtte blant Eldre voksne
Tilgjengeligheten og kvaliteten på sosial støtte for eldre voksne kan avhenge av ulike faktorer på individ-,
mellommenneskelig,
eller miljønivå. Noen av disse faktorene inkluderer:
– Alder: Eldre voksne kan oppleve endringer i sine sosiale nettverk på grunn av pensjonering,
enkeskap,
flytting,
eller død av venner eller slektninger. Disse endringene kan redusere størrelsen,
mangfoldet,
eller hyppigheten av deres sosiale kontakter.
– Kjønn: Eldre kvinner kan ha mer sosial støtte enn eldre menn på grunn av deres større engasjement i familie,
vennskap,
eller fellesskapsnettverk. Eldre kvinner kan imidlertid også møte flere utfordringer med å opprettholde sin sosiale støtte på grunn av lengre forventet levealder,
høyere forekomst av kroniske sykdommer,
eller lavere sosioøkonomisk status.
– Kultur: Eldre voksne med ulik kulturell bakgrunn kan ha ulike forventninger,
preferanser,
eller normer angående sosial støtte. For eksempel kan noen kulturer verdsette familiebånd mer enn andre,
eller noen kulturer kan vektlegge gjensidighet mer enn andre.
– Personlighet: Eldre voksne med ulike personlighetstrekk kan ha ulike nivåer av sosial støtte. For eksempel kan noen personlighetstrekk som ekstraversjon,
vennlighet
eller åpenhet lette sosiale interaksjoner og relasjoner,
mens andre som nevrotisisme,
p>
introversjon,
eller fiendtlighet kan hindre dem.
– Helse: Eldre voksne med dårlig helse kan ha mindre sosial støtte enn de med god helse på grunn av deres reduserte mobilitet ,
funksjonalitet,
eller deltakelse i sosiale aktiviteter. Men eldre voksne med dårlig helse kan også trenge mer sosial støtte enn de med god helse på grunn av økt sårbarhet,
avhengighet,
eller stress.
Konklusjon
Avslutningsvis er sosial støtte en viktig faktor som kan påvirke helsen og velværet til eldre voksne. Sosial støtte kan gi ulike fordeler for eldre voksne, for eksempel emosjonell komfort, instrumentell assistanse, informasjonsråd eller tilbakemelding på vurdering. Sosial støtte kan også forbedre den fysiske og kognitive helsen til eldre voksne ved å påvirke deres helseatferd, psykologiske tilstander eller hjernefunksjon. Tilgjengeligheten og kvaliteten på sosial støtte for eldre voksne kan imidlertid variere avhengig av alder, kjønn, kultur, personlighet eller helsestatus. Derfor er det viktig å vurdere de sosiale støttebehovene og preferansene til eldre voksne og gi dem hensiktsmessige og skreddersydde intervensjoner for å forbedre deres sosiale sammenkobling og velvære.