Innledning
Japan var en stigende makt på begynnelsen av det tjuende århundre, etter å ha beseiret Kina og Russland i to kriger og skaffet seg kolonier og innflytelsessfærer i Asia. Imidlertid sto Japan overfor mange utfordringer, som en voksende befolkning, begrensede naturressurser, økonomisk depresjon og vestlig fiendtlighet. For å overvinne disse vanskelighetene, vedtok Japan en politikk med ekspansjonisme og militarisme, og forsøkte å skape en Greater East Asia Co-Prosperity Sphere som ville gi Japan lebensraum, eller leverom, for sine folk og ressurser til sin industri.
Begrepet Lebensraum
Lebensraum er et tysk begrep som betyr «boplass». Det ble opprinnelig brukt av geografer for å beskrive det naturlige habitatet til en art, men det ble senere adoptert av politiske tenkere og nasjonalister for å rettferdiggjøre territoriell utvidelse og kolonisering. Den mest kjente talsmannen for lebensraum var Adolf Hitler, som hevdet at Tyskland trengte mer land i Øst-Europa og Russland for å imøtekomme sin voksende befolkning og sikre sine økonomiske interesser. Hitler mente også at lebensraum var en raserett for det overlegne tyske folket, som måtte underkaste seg eller eliminere de underordnede slaviske folkene.
Japan delte noen av de samme ideene som Hitler, selv om de ikke brukte begrepet lebensraum eksplisitt. Japan så på seg selv som en overlegen rase som hadde et guddommelig oppdrag for å frigjøre Asia fra vestlig dominans og skape en ny orden basert på asiatiske verdier og kultur. Japan følte også at de trengte mer land og ressurser for å opprettholde befolkningen og økonomien, spesielt etter den store depresjonen på 1930-tallet. Japan så på Kina og Russland som potensielle kilder til lebensraum, ettersom de var store, rike og svake land som lett kunne utnyttes.
Japansk aggresjon i Kina
Japans aggresjon i Kina begynte i 1931, da den iscenesatte en hendelse med falskt flagg kjent som Mukden-hendelsen for å rettferdiggjøre invasjonen av Manchuria, en nordøstlig provins i Kina som var rik på kull, jern og andre ressurser. Japan opprettet en marionettstat kalt Manchukuo i Manchuria og begynte å bygge militærbaser, jernbaner, gruver, fabrikker og gårder der. Japan prøvde også å løsrive andre regioner i Kina fra sentralregjeringen ved å støtte lokale krigsherrer og separatistbevegelser.
I 1937 startet Japan en fullskala krig mot Kina etter en annen hendelse ved Marco Polo-broen nær Beijing. Japans hær okkuperte raskt store byer som Beijing, Shanghai, Nanjing og Wuhan, og begikk grusomheter som Nanjing-massakren underveis. Japan bombet også sivile mål som Chongqing og Guangzhou, og drepte hundretusenvis av mennesker. Japans marine blokkerte Kinas kyst og tok øyer som Taiwan og Hainan. Japans luftvåpen angrep britiske og franske kolonier som Hong Kong og Indokina.
Japans krig i Kina var brutal, kostbar og langvarig. Kina motsto Japans invasjon ved hjelp av Kinas kommunistiske parti (CPC) ledet av Mao Zedong og Kinas nasjonalistparti (KMT) ledet av Chiang Kai-shek. CPC og KMT dannet en samlet front mot Japan i 1937, men de kjempet også mot hverandre for kontroll over Kina. CPC førte en geriljakrig mot Japan fra sin base i Yan’an, mens KMT stolte på utenlandsk bistand fra USA og Storbritannia. Kina fikk også støtte fra frivillige som Flying Tigers, en amerikansk luftskvadron som kjempet mot Japan.
Til tross for sin overlegne militærmakt klarte ikke Japan å erobre Kina eller tvinge det til å overgi seg. Japan møtte økende motstand fra kinesiske soldater og sivile som kjempet med besluttsomhet og mot. Japan møtte også økende press fra det internasjonale samfunnet, spesielt etter at det allierte seg med Nazi-Tyskland og det fascistiske Italia i 1940. USA innførte økonomiske sanksjoner mot Japan, kuttet oljeforsyningen og fryste eiendelene. Sovjetunionen hjalp også Kina ved å skaffe våpen og rådgivere.
Japansk aggresjon i Russland
Japans aggresjon i Russland var mindre omfattende enn dens aggresjon i Kina, men den var fortsatt betydelig. Japan hadde en lang historie med rivalisering med Russland om innflytelse i Nordøst-Asia. Japan beseiret Russland i den russisk-japanske krigen 1904-1905, og fikk kontroll over Korea og Sør-Manchuria. Japan kolliderte også med Russland over Mongolia og Sibir under den russiske revolusjonen og den russiske borgerkrigen.
På 1930-tallet så Japan på Russland som en trussel mot sine interesser i Manchuria og Mongolia. Japan fryktet at Russland ville støtte Kinas motstand mot Japan eller invadere selve Manchuria. Japan ettertraktet også Russlands naturressurser som olje, kull, tømmer, gull og fisk.
Japans aggresjon i Russland fant hovedsakelig sted langs grensen mellom Manchuria og Mongolia. I 1938-1939 kjempet Japan en rekke kamper med Sovjetunionen og Mongolia, kjent som Nomonhan-hendelsen eller slaget ved Khalkhin Gol. Japans hær ble beseiret av de sovjet-mongolske styrkene, ledet av general Georgy Zhukov, som brukte overlegen taktikk, stridsvogner og fly. Japan led store tap og tapte territorium til Sovjetunionen.
Japans nederlag ved Nomonhan var et vendepunkt i forholdet til Russland. Japan innså at de ikke kunne beseire Russland i en konvensjonell krig og bestemte seg for å unngå ytterligere konflikt med det. Japan signerte en nøytralitetspakt med Sovjetunionen i 1941, og ble enige om å respektere hverandres territoriale integritet og interesser i Asia. Japan flyttet også fokus fra nord til sør, og forsøkte å utvide sitt imperium i Sørøst-Asia og Stillehavet.
Konklusjon
Japansk aggresjon mot Kina og Russland på 1930-tallet var nærmest beslektet til konseptet lebensraum, eller boareal. Japan ønsket å skape en sam-velstandssfære i Greater East Asia som ville gi landet land, ressurser og markeder for befolkningen og økonomien. Japan ønsket også å hevde sin rasemessige og kulturelle overlegenhet over sine asiatiske naboer og utfordre de vestlige maktene som dominerte verdensordenen.
Japans aggresjon ble møtt med motstand og motstand fra Kina, Russland og det internasjonale samfunnet. Japans krig i Kina var en blodig og langvarig kamp som tappet Japans ressurser og moral. Japans krig i Russland var et ydmykende nederlag som avslørte Japans militære svakhet og strategiske feilberegninger. Japans krig i Asia førte til slutt til dets engasjement i andre verdenskrig, som endte med Japans overgivelse og okkupasjon av USA.
Ifølge ThoughtCo ble Japans aggresjon i andre verdenskrig motivert av tre viktige sammenhengende faktorer.: frykt for aggresjon utenfor, økende japansk nasjonalisme og behov for naturressurser. I følge Cambridge University Press endret Kinas internasjonale posisjon seg dramatisk fra å være et ensomt offer for aggresjon til å være medlem av en seirende global koalisjon, bare for å bli undergravd av en borgerkrig. I følge Weegy er lebensraum det begrepet som best beskriver japansk aggresjon mot Kina og Russland på 1930-tallet.