Basert på en moderat populær bok og med en rollebesetning på A-listen, var Landscape With Invisible Hand en av de mest etterlengtede premierene på årets Sundance. Imidlertid er filmen uten tvil ikke så mainstream som den lar seg på-en bisarr sci-fi-satire som utspiller seg på stadig uventede måter.
Filmen følger en familie som kjemper for å klare seg på jorden etter at en okkuperende fremmed rases løfter om økonomisk velstand ikke går i oppfyllelse, noe som tvinger dem til å ty til uortodokse metoder for å tjene til livets opphold. Basert på romanen til M.T. Anderson, sliter filmen med å finne en balanse mellom YA sci-fi og eksklusiv satire, noe som resulterer i en film som er spennende om ikke alltid effektiv.
Den mest interessante delen av Landscape With Invisible Hand er dens rike verden-bygning. Finley og Anderson har skapt en surrealistisk sci-fi-verden som ikke er helt lik noen vi har sett før. Små oppblomstringer — som romvesenenes bisarre kommunikasjonsmåte – er spennende og skiller dette fra andre filmer i sjangeren, selv om de ikke gir mye mening.
Selvfølgelig, det er underliggende antikapitalistiske temaer som kjører gjennom hele manuset, men disse er ganske enkle og stort sett underveldende. De delene av filmen som er mer sannsynlig å sette spor etter seg, er de som bare er rare for å være rare, ettersom disse delene har en tendens til å sette opp situasjonene for de vanskelige sight gags som får den sterkeste latteren.
Les også: You Hurt My Feelings Sundance-anmeldelse: Velmenende, men reduktivt forholdsdrama
De visuelle effektene er ikke spesielt realistiske, men det er enkelt å kutte film litt slakk gitt at den tydeligvis ikke har et storfilmbudsjett. Og selv om de kanskje ikke er de mest troverdige, er skapningsdesignet for romvesenene veldig morsomt og kreativt, og skiller seg ut fra dusinvis av ubeskrivelige utenomjordiske vesener vi har sett i andre filmer.
Den største feilen gjort av filmen er at den kaster nettet for bredt med karakterene. Dette er sannsynligvis et offer for tilpasningen fra siden til skjermen, men karakterer som spiller en sentral rolle i første akt forsvinner nesten i den tredje, selv om det er et sted de passer inn i den større fortellingen. Vi får en tydelig helt, men bifigurene driver frustrerende inn og ut i en nesten vignettaktig struktur.
Likevel er ensemblet veldig sterkt og gir grunnlag for en ellers utefilm i følelser. Asante Blackk er ekstremt karismatisk i sin hovedrolle og har god kjemi med hver av sine medstjerner. Tiffany Haddish gjør sitt vanlige schtick, og selv om det virker malplassert med det første, spiller det inn i andre akt. Og William Jackson Harper er bare fantastisk i sin korte rolle.
Landscape With Invisible Hand trives når det er på sitt rareste. Filmskaper Cory Finley har skapt en bisarr verden fylt med humoristiske situasjoner, men filmens forsøk på satire lander ikke alltid like sterkt som man tydelig håpet. Det er underholdende, men kan slite med å finne et publikum.
Landscape With Invisible Hand spiller på Sundance Film Festival 2023, som arrangeres 19.-29. januar personlig i Park City, UT og 24.-29. januar online.
Vurdering: 7/10
Les også: The Starling Girl Sundance Review: An Uneven Commentary on Religious Fundamentalism
Følg oss for mer underholdningsdekning på Facebook, Twitter, Instagram og YouTube.