De fleste filmer skildrer morsrollen som en kjærlig og ubrytelig forening mellom en mor og et barn. Sengehistoriene. Killingen. De håndtegnede bildene hang med stolthet på kjøleskapet. De gode tingene. Motherly, på den annen side, velger en mørkere tilnærming ved å undersøke byrdene og presset som følger med å sørge for at barnet ditt har alt de trenger. Uansett hva det koster.
Motherly følger en nylig alenemor, Kate, og datteren hennes, Beth, mens de tilpasser seg å bo alene i et bortgjemt gårdshus. Beths far sitter i fengsel, siktet for en brutalt voldelig forbrytelse. Kates håp om å finne seg til rette for en rolig hjemmekveld blir snart knust når ting begynner å gå løs om natten. Noen, eller noe, er i huset. Dette er et bortgjemt gårdshus i skogen, tross alt. Ville vi forvente noe mindre?
Lora Burke og Tess Kozma i Motherly
Filmen bærer og balanserer en rekke sjangere. Blander elementer av skrekk, thriller og drama til en historie med stramt tempo. Filmskaper Craig David Wallace kaster ikke bort tid, lanserer historien med full kraft i uro og opprettholder gassen hele veien. Det er nok av vendinger underveis. Mange av dem er forutsigbare, og finalen kan sees komme nesten en time før den kommer. Dette er kanskje Motherlys største feil. Så mye av finalen 1/3 av filmen dreier seg om en enkelt hendelse. Et mysterium blir løst og svar blir gitt en bit om gangen. Høres bra ut. Bortsett fra at de fleste seere vil få mysteriet løst omtrent halvveis i historien. Dette tar ikke helt vekk fra opplevelsen. Det er fortsatt mye å glede seg over mens filmen løser seg opp, mye av det takket være forestillingene og dedikasjonen til rollebesetningen.
Hvis du spør de fleste skrekkfans hvem det mest ubehagelige barnet på kino er, vil du sannsynligvis høre ett svar over alle andre. Gutten fra The Babadook. Og de tar ikke feil. Men Beth gir ham løp for pengene. Hun er et selvsentrert og frekk barn som raste nervene mine nesten hvert minutt hun var på skjermen. Det er ingen feil for skuespilleren Tessa Kozma. Om noe er det hennes ære. Den unge skuespillerinnen gir en komplisert forestilling, og leverer et mylder av følelser. Det er ingen enkel oppgave å gjøre en karakter så ulik, og det er et bevis på talentet hennes.
Nick Smyth i Motherly
Det er tydelig at Motherly ble skutt på et lavt budsjett, og det er ærlig talt en av de beste tingene den har for seg. Skrekkfilmskapere har en måte å ta små budsjetter og gjøre dem om til skremmende kunstverk. Sam Raimi med The Evil Dead. George A. Romero med Night of the Living Dead. Morlig føles rått. Frakledd for digitale spesialaffekter, store navn eller hoppeskrekkklisjeer (vel, mest.) Motherly kommer til å bli en hit blant fans av skrekksjangeren. Men forhåpentligvis lander den hos et bredere publikum, også. Det er en film som ikke begrenser seg til et enkelt felt. Det er best å lage en kompleks vev av mystikk, selv om mysteriet lett løses halvveis. Motherly klarer å være unik. En stadig vanskeligere oppgave i filmverdenen. 7/10
Følg oss for mer underholdningsdekning på Facebook, Twitter, Instagram og Letterboxd.
