Squid Game Netflix anmeldelse og endelig dom I Squid Game, den traumatiske, men spennende koreanske hitsamlingen på Netflix, er omtrent en dødelig hendelse for barnespill. Opposisjonen avvikler selv til en blodig resolusjon. Men det betyr ikke at alle spørsmålene våre blir løst.
Det Squid-spillet er en morsom, nesten perverst sammenflatet modell av selve skjermen. Det er langt Squid Game som eksisterer slik at Jeff Bezos kan retweete”Planet Squid Game”som gratulasjoner for Netflix sin”internasjonaliseringsstrategi”. Det er i tillegg Squid-spillet som har krevd at Netflix raskt skal slå kollektivt en vareplan. Tilpass en T-skjorte sammen med ditt eget deltakernummer. Og kan ingen tvil utløse mange bedriftssamtaler om hva som kan være det påfølgende Squid Game?
Squid Game Review
Forbindelsene til fasjonabel kapitalisme og desperasjonen av monetær ulikhet er ekstra spesifikke. Dette er mye tydelig synlig i den enn i en Hunger Games-lignende setting. Det er ingen mytefiner eller forsiktig omskrevet nærhet. Dessuten, disse navnene for å tillate besøkende falske at Gi-huns depresjon i en avsidesliggende sammensatt global. Gi-hun er nysgjerrig på sporten. Dette skyldes at han forsyner seg like mye som en fremmed. Dessuten, for evnen økonomisk fordel virker sikrere enn å holde ut sammen med sin eksistens som det er langt. Og senere, på grunn av det faktum, gir selv marerittet en ekstra mulighet enn den eksistensen han hadde ledet.
Det er vanskelig nå å ikke lenger vurdere apokalypse mens du ser den. Eller kanskje det er vanskelig å nå ikke lenger vurdere apokalypse fordi det er 2021, og det er mens vi alle ser på det. Uansett, selv om den gjør massevis av post-apokalyptisk fundering om hvordan menneskeheten kan oppføre seg under intense forhold, er opplevelsen av å gå i oppløsning annerledes.
Endelig dom
Alt dette gjør at spillets eksistens som en suksessrik plakatbarn for internasjonal kulturell dominans ganske mørk. Visningen hele verden ønsker å se akkurat nå, kan være en skjerm som er eksepsjonell, mens det omtrent forstår at oppgivelsen allerede har kommet, og vi alle bare griper etter stråene for å distrahere fra hvor forferdelig det allerede er. Det er ganske dystert, men det er i tillegg slik det kan trenge det å være.
