Hjelmet av Kyrre Holm Johannessen og Ronit Weiss-Berkowitz, avslører den hebraisk-norske tospråklige politiske thrillerserien ‘Jenta fra Oslo’ (opprinnelig ‘Bortfort’) en kjølig og katartisk visjon om en verden under konstant terror. Mens anklagen om terrorisme gir gjenklang dypt inne i en region som leter etter fredens mirakel, stiller serien også relevante spørsmål om krigen mot terrorisme. En norsk jente på ferie til Israel begir seg ut mot Sinai-dalen med et par israelske søsken. Imidlertid tar historien en dyster vending når en skutt stamme kidnapper dem. Den desperate moren legger ut på et oppdrag for å redde jenta. Hun kaster seg gradvis inn i virvelen av skitten internasjonal politikk. Showet er kanskje en godbit for sansene, men det får deg til å spørre om historien har grunnlag i virkeligheten. Hvis spørsmålet virkelig har dukket opp i tankene dine, la oss undersøke saken nærmere.
Er jenta fra Oslo en sann historie?
‘Jenta fra Oslo’ er delvis basert på en sann historie. Selv om historiens detaljer er en slags fiktiv dramatisering, hviler skjelettet til historien ganske godt i virkeligheten. Skaperne Kyrre Holm Johannessen og Ronit Weiss-Berkowitz har vevd historien som blander virkelighet og fiksjon. Den realistiske skildringen av det voldelige geopolitiske bakteppet i Midtøsten holder historien engasjerende. En stemme fra Bill Clinton sier tidlig i åpningssekvensen:”I dag vitner vi om en ekstraordinær handling i et av historiens avgjørende dramaer.”Det er talen som startet Oslo-avtalen fra 1993 .
Oslopraten er der Alex møter Arik og Layla i historien. Den aktuelle avtalen var en fredsprosess mellom Israels regjering og Palestinas frigjøringsorganisasjon katalysert av FN. Den hadde som mål å oppfylle palestinernes rett til selvbestemmelse. Fredsforhandlingene nådde imidlertid en blindvei. Etter fiaskoen på Camp David-toppmøtet i 2000, virket det usannsynlig at Oslo-avtalen ville avslutte den israelsk-palestinske konflikten. Under den andre intifadaen (et palestinsk opprør) gjenerobret det israelske militæret mye av regionene som er utpekt som under palestinsk kontroll.
Osloavtalens spøkelse hjemsøker serien mens fortiden siver inn i nåtiden. I mellomtiden ser kjernehistorien ut til å være inspirert av faktiske hendelser også. I mars 2013 dukket det opp rapporter i media om en nordmann og en israelsk statsborger som ble bortført av ISIS. Mens de reiste fra Taba til havnebyen Dahab, ble kjøretøyet fanget opp av beduinske skyttere, avslørte rapportene. Den norske statsborgeren ble identifisert som 31 år gamle Ingvild Selvik Ask, barnelege. Militantene ba om løslatelse av deres stammemenn fra israelske fengsler. Men interessant nok ble begge gislene løslatt brått av de militante sjefene.
Mye av de politiske faktorene som spiller inn i serien fremstår som realistiske. Tidlig i historien hører vi omtale av den tidligere israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Ministrene i kabinettet er enstemmig enige om at de ikke vil gjenta Netanyahus feil ved å løslate fanger. En av karakterene sier at 40 prosent av alle fanger løslatt av Netanyahu har gått tilbake til sine militante måter. Selv om det ikke er noen kilde som bekrefter dette anslaget, Benjamin Netanyahu faktisk løslatt totalt 104 palestinske fanger som en del av en fredsavtale, et grep som oppfordret til landsomfattende harme. Derfor, med tanke på alle aspektene, forblir serien knyttet til den flyktige virkeligheten i Jordan River Basin, til tross for dens forlokkende fiksjonsdrakt.
Les mer: Beste terrorismefilmer gjennom tidene
