Lås to personer i et rom, og noen gnister vil garantert fyke. Det er absolutt tilfelle i Mukunda Michael Dewils The Immaculate Room, som nå streames på Hulu. Filmens abstrakte konsept er den typen samtalestarter som fører til fascinerende åpenbaringer: hva er du villig til å tåle for en stor belønning?
The Gist: Reglene er enkle for Mikey (Emile Hirsch) og Kate (Kate Bosworth), et ungt par som har fått livets utfordring. Hvis de kan holde ut i 50 dager i et hvitt rom uten å kontakte omverdenen, vil de vinne 5 millioner dollar. Hvis bare én av dem klarer det, går premien ned til 1 million dollar. De får også to”godbiter”for en liten pengestraff hvis de trenger noe for å holde dem i gang.
Utfordringen fortsetter omtrent som du forventer, og hver starter sterkt i en ånd av partnerskap mens opprettholde sine egne mestringsmekanismer. Mikey vender seg til filosofisk vandring, mens Kate vender seg til meditasjon og andre bekreftelser. Men all deres stålstyrke viser seg ikke å matche hyttefeber og noen merkelige inngrep, for eksempel det mystiske utseendet til en tsjekovsk pistol, når oppholdet nærmer seg slutten.
Hvilke filmer vil det minne deg om?: Filmens premiss føles litt som et Black Mirror-konsept, selv om det går lett på sci-fi-elementene i den serien. Selv om det er langt etter dem når det gjelder kvalitet, kommer thrillere som The Lighthouse og The One I Love opp i tankene her.
Performance verdt å se: Enhver film som bokstavelig talt er to-hander må ha noen sterke prestasjoner, og begge lederne leverer solide svinger. Det er imidlertid Emile Hirsch som er den mest medrivende å se. Han kommer inn i rommet som den løsere kanonen og er forutsigbart den første som blir litt sløyfe. Hirschs opptredener har alltid hatt litt spiss og lyst til dem, og det er hyggelig å se ham få en sjanse til å gjøre noe kjøttfullt igjen. (Så ingen lurer på hvorfor han ikke blir castet for ofte, en bestemt hendelse på Sundance for år siden burde forklare mye.)
Memorable Dialogue: I det minste når filmen treffer Hulu i november 2022, kommer denne linjen fra Emile Hirschs Mikey mens han diskuterer hva han skal gjøre med premiepengene, treffer helt sikkert annerledes: «Jeg skal røyke en fet stump med Elon Musk mens vi tar det lille rakettskipet hans dypt ut i verdensrommet.»
Sex og hud: Det er litt hud rundt dusjen i rommet, inkludert litt sprelske forspill mellom Mikey og Kate på deres første dag. Men filmen blir mer damp i tredje akt med ankomsten av Ashley Greenes helt ukledde Simone, som kommer når Mikey krever sin andre”godbit”for å klare seg gjennom det siste stykket i rommet. Hirsch går i hovedsak uten overkropp resten av filmen etter at partneren hans insisterer på at han gir skjorten sin til deres nye ankomst. (Mikey har også litt av en drøm som forestiller seg en trekant i rommet, bare ett element i hans økende mani.)
Vår oppfatning: Selv om det er fordelaktig å beholde karakterene og Rommets natur er vag, Mukunda Michael Dewil tar det litt for langt. The Immaculate Room blir omtrent like ubestemmelig og intetsigende som sin ene setting. Filmen vokser aldri virkelig ut av stivheten til konseptet der små ting som skjebnen til en insekt som får den inn i rommet blir blåst ut av proporsjoner som proxyer for ulmende harme. Selv om noen smarte filmmagiske triks holder det i det minste interessant å se hele veien, lar Dewil oss alltid ønske litt mer. (Bedre enn å rope etter flukt.)
Vår oppfordring: HOPPE DET. The Immaculate Room etterlater oss på et litt merkelig sted hvor vi, i likhet med karakterene, også lurer på hva det er for noe. Det lovende konseptet blir underutforsket og uttellingen er til syvende og sist uoppfyllende. Selv om det er hyggelig å se Hirsch og Bosworth få en skuespillerutfordring, er deres innsats ikke verdt å se alene.
Marshall Shaffer er en New York-basert frilansfilmjournalist. I tillegg til Decider har arbeidet hans også dukket opp på Slashfilm, Slant, Little White Lies og mange andre utsalgssteder. En dag snart vil alle innse hvor rett han har når det gjelder Spring Breakers.
